Fiasko er suksessens mor

Leif Arild Steen

"Har du ikke vondt noen plass, er du dau" - Nilsemann

 

De fleste mennesker har både motgang og medgang i livet. Mens vi soler oss i glansen av medgangen, prøver vi ofte å skjule motgangen. I vårt prestasjonssamfunn har vi tilegnet oss en misforstått frykt for å feile. I denne boken brukes både humor og alvor for å inspirere til å endre vår oppfatning av tabber og feil. Fiasko kan nemlig være suksessens mor.

 

"Og slik er det beste skussmålet eg kan gi forfattaren, at han har greidd å skriva ei annleis sjølvhjelpsbok, meir aksepterande, meir inkluderande – meir menneskeleg, og det trengs i vår narsissistiske konkurranseverd." Finnøy 16.07.2018 Eivind Vestbø

 

"Dette er en sånn bok som får deg til å nikke gjenkjennende. Som får deg til å tenke: Sånn er det!  For vi har alle gått på trynet i livet. Vi har dummet oss ut, tatt dårlige valg, lagt tåpelige meldinger ut på facebook.  I denne boken hjelper forfatteren oss, med god hjelp av alter ego Nilsemann, til å le av egne feil. Til å finne fred i nettopp dette; at tabber og dårlige valg er veien til et bedre liv, til å bli et bedre menneske."  - Hjørdis Halleland Mikalsen, journalist og forfatter

Pris: 298 NOK

Veikryss og veivalg

 

«Har du ikke vondt noen plass, er du dau,» som Nilsemann sa.

Og han har et poeng.

Et smertefritt liv er uoppnåelig. Likevel bedriver mange av oss en endeløs jakt for å oppnå smertefrihet. Men smerten er altså en essensiell del av livet. Smerte kan være både fysisk og psykisk. Spørsmålet er hvordan vi forholder oss til den. Skal man unngå hunden som biter, eller oppsøke den? Det kommer an på størrelsen på hunden, sier du?

Vel, en liten chihuahua tok livet av bulldogen til naboen her en dag. Den satte seg fast i halsen på den.

Det er ikke størrelsen det kommer an på. Det er hvordan vi opplever det.

Som nevnt kan humor og selvironi være god medisin når man ikke føler seg bra. Når man føler seg nedfor. Men bare dersom man aktivt velger å bruke den. Og det er lettere sagt enn gjort når man står midt oppi det. Selv har jeg hatt en del stressrelaterte plager. Slike ting kan tære på deg selv og omgivelsene dine. I de mørkeste stundene kan man få lyst til å lukke seg inn på et mørkt rom, låse døren og kaste nøkkelen.

«Hypokondri er den eneste sykdommen jeg ikke har.» Nilsemann har alltid vært god på selvironi.

Heldigvis har jeg lært at ingen floker er så store at man ikke kan nøste dem opp. De store tar bare lengre tid enn de små. Og av og til trenger man litt hjelp av andre også. Problemet er at da må man jo faktisk spør om hjelp, noe som sitter langt inne for de fleste av oss. Uansett, det nytter altså ikke bare å vite hva som er rett å gjøre. Man må faktisk velge å gjøre det.

Nilsemann: «Det gjør vondt når jeg trykker der. Hva bør jeg gjøre?»

Doktoren: «Ikke trykk der.»

Historien er smekkfull av mennesker som har havna i problemer, som har kræsjlanda livet sitt, tabba seg ut, havna i uføret, blitt syke, gått konkurs, vært uheldige, udyktige, miserable, ensomme, sårbare, engstelige, deprimerte. Situasjonen de har havnet i kan være uforskyldt eller selvforskyldt. Felles for de fleste er at de kommer til et veikryss. Et sted de må ta et valg. Om hvilken retning de vil fortsette i.

Det er det store veivalget mange av oss kommer til en gang eller flere her i livet. Men hvordan tar vi det rette valget?

En gang jeg snakket med en kjent oljegründer, som har opplevd både oppturer og nedturer, spurte jeg ham om følgende: Hva mener du er nøkkelen til suksess?

«To ord,» svarte han.

Hvilke ord?

«Rette valg.»

Hvordan tar du rette valg?

«Ett ord,» svarte han.

Hva slags ord er det da?

«Erfaring.»

Hvordan får du erfaring?

«To ord,» svarte han.

Hvilke ord er det?

«Feil valg.»

De fleste av oss har tatt og vil fortsatt ta feil valg her i livet. Kjøpt for dyrt hus, lagt ut noe flaut på facebook, kjørt på rødt lys, skjelt ut sjefen på julebordet, glemt ektefellens bursdag, sendt Snap til feil person.

«Aksjespekulasjonen har ført min familie nærmere sammen,» sa Nilsemann. «Hvordan det?» spurte jeg. «Vi måtte flytte til et mindre hus.»

Vi føler oss mislykka. Og verst av alt er merkelappene vi får i pannen. Der kan det stå «udugelig», «ikke god nok» eller den mest fryktede av alle, nemlig «fiasko».

Er du en fiasko, da har du nådd bunnen. Da er livet for alltid ødelagt og du er dømt til fornedring, skam og fattigdom resten av livet. Det finnes ingen utvei. Ikke håp.

Eller?

Det er nemlig en annen måte og se nedturer og kriser på. En annen type briller man kan velge å ta på seg. Og da tenker jeg ikke på det gamle ordtaket «Den som smiler midt i en krise, har funnet noen å skylde på».

Nei, det er noe annet. Noe langt mer optimistisk. «Fiasko er suksessens mor», sier våre venner kineserne. Fiaskoer, tabber, feil og kriser kan rett og slett være særdeles viktige og helt nødvendige faktorer i din vei til suksess.

Tenk det! At det er når du ligger der nede og kryper i gjørmehullet at du legger grunnlaget for din fremtidige suksess. Ja, at gjørmehullet faktisk er en forutsetning!

Vil dette si at man skal springe rundt å omfavne feil, tabber og kriser? Oppsøke dem? Ønske dem velkommen?

Ja, faktisk.

Dette perspektivet vinner stadig nytt terreng. I Stavanger Aftenblad 2. juni 2018 står artikkelen «Kunsten å mislykkes». Her skriver de om det nye verdensomspennende fenomenet Fuckup Nights, hvor alt fra gründere til idrettstalenter som
mislykkes, forteller sin historie fra scenen. Fiaskoer blir sett på som en viktig ressurs. 

Mange har begynt å ta konsekvensen av det. Både enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner. I amerikansk næringsliv for eksempel, kvier man seg for å ansette toppsjefer som ikke har erfaring med nederlag og nedturer på CVen. I næringslivet her hjemme prøver nå flere og flere å innføre gode læringskulturer, Lean-system og lignende, slik at de aktivt kan bruke feil og mangler til å bli bedre.

For å gjøre fiaskoer til suksess finnes én grunnleggende forutsetning: Aldri gi deg! Da havner du i sofaen. Sofaen er fiaskoens beste venn.

Ingen kan kreve suksess av deg, bare at du prøver. Igjen og igjen. Men du må velge det selv.

Hvordan velger du å forholde deg til fiasko?

Thomas Edison sa «Jeg har slett ikke mislyktes, jeg har jo nettopp funnet 10.000 måter som ikke virker».

Det største hinderet for suksess i livet er frykten for å mislykkes.

2018 Dreyer Bok All rights reserved